Hva kan vi gjøre med Hennes & Mauritz..?

For tida holder vi på med et kapittel som heter "Arbeidsliv og næringsliv" i samfunnsfagstimene. 2.klassingene mine, som snart er lærlinger og allerede i praksis skal snart ut i arbeidslivet og erfare hverdagen der på godt og vondt. Vi har om lover og regler, arbeidsmiljøloven blant annet, hvilke rettigheter og krav de har, LO og NHO, om arbeidsledighet og etikk og moral i arbeidslivet.

Det er så mange viktige tema som kommer opp, svart arbeid - hva er det? Hvor går grensene? Er det greit fordi om andre gjør det? Hvorfor er det lav arbeidsledighet, men allikevel en stor prosentandel som ikke jobber i Norge? Hva gjør dette med samfunnet, og hva kan vi gjøre for å forandre det? Jeg prøver etter beste evne å vekke elevene, vise dem at dette angår dem og at det er de som er svaret på hvordan dette vil se ut i framtida.

Så var det søndagskveld sist uke i Verdalen at søsteren min Christina fortalte meg om en dokumentar hun og mor nettopp hadde sett på NRK1. Om arbeidsforholdene i enkelte kinesiske tekstilbedrifter som lager dongeribuksene vi alle bruker til vanlig. Om forferdelige arbeidsforhold, elendig lønn, og forurensingene dette skaper, om en utnytting av fattige arbeidere som var mer rå og hensynsløs enn jeg kunne forestille meg. Hennes & Mauritz ble nevnt som oppdragsgiver flere ganger, og nektet å kommentere innholdet i dokumentaren. Christina var opprørt over dette og jeg bestemte meg for å vise den for 2.klassingene mine i samfunnsfagstimene dagen etter.

Det ble en god opplevelse selv om innholdet var veldig sterkt. Gode diskusjoner i etterkant og ungdommelig indignasjon. "Eg ska aldri kjøba bukse på Hennes og Mauritz igjen!" "Futti for någen sleibe folk, dette e skikkelig gale!" Etter hvert spurte jeg dem forsiktig om de da er villig til å betale 800 kroner for ei dongeribukse de nå betaler 300 for, slik at arbeiderne skal få godt betalt og bedre arbeidsforhold. Da ble det stille.

Etter at jeg hadde snakka med en del venner om dette kunne jeg fortelle elevene mine at både Bik Bok, Vero Moda, Jack and Jones, Lindex, Zara, og generelt alle billigkjedene både gutter og jenter handler på, er med på dette, ikke bare Hennes & Mauritz. Nesten bare sportsklær som blant annet Stormberg og Skogstad virker som om de er bevisste på dette og legger ut lister over hvilke bedrifter de handler for på sidene sine. "For å gjøre noe med dette, skal vi bare gå rundt i sportsklær da?" spurte jeg elevene, "eller begynne å lage klær sjøl? Hva med å bare handle klær på Fretex?! Det igjen kan jo føre til at bedriftene blir stengt og disse menneskene miste jobben, er det bedre for dem?" Elevene begynte å forstå at dette problemet er større og mer kompleks enn de hadde trodd, og etter å ha diskutert dette i husgruppa jeg er med i, og andre som har både mer peiling og utdanning innen dette enn jeg, begynner jeg også å se hvor omfattende dette er.

I denne tida har jeg kjent på at dette er urettferdig og det gjør noe med meg. På samme tid, halvannen uke etter at jeg så dokumentaren, er det lett å glemme og bare fortsette som før. Hele systemet er infiltrert, vi er alle med på dette og det virker som om èn løsning bare skaper nye problem.

Kan vi gjøre noe? Og hva?

Om du ønsker å se denne dokumentaren, ligger det link her